Nygårds Karin Bengtsson

Nygårds Karin Bengtsson
Nygårds Karin Bengtsson
Nygårds Karin Bengtsson
Nygårds Karin Bengtsson

Rommet som bilde, tema, ide er grunnlaget for Nygårds Karin Bengtssons arbeider. Måten hun konstruerer bildene sine på handler ikke så mye om å gestalte et rom som det å iscenesette et drama, en historie. Det er ikke som på teater der dramaet utspiller seg foran publikum eller seerne, men de historiene hun iscenesetter har allerede hendt.

Rådyret i Deer Room har allerede dødd, og kvinnen i Woman by White House har allerede gått ut av huset. Det er øyeblikket etter et drama. Tilbake er ofte et ensomt menneske i et rom, på en skueplass, der dramaet kan tenkes å ha funnet sted.  Det kan også være et rom der mennesket trekker seg tilbake for å reflektere over det som har hendt, i ensomhet. Hva gjør mennesket alene med seg selv i et rom, og hvor går tankene? De finner ofte sin vei ut, bort fra rommet, ut av vinduet. Menneskene i bildene oppfører seg ofte fraværende slik at en kan spørre hvor de egentlig befinner seg i tid og rom. Det gis ikke noe svar på dette.

Rommet fungerer som et fysisk sted å være men det kan også oppfattes som livets scene. Bengtsson beskriver selv at summen av alle rom vi har befunnet oss i samtidig er historien om våre liv. Hun bruker rom i hjemmet som lett kan gjenkjennes av de fleste som scene til bildene sine. Rommene er så familiære at betrakteren ikke behøver å legge mye energi på å tolke miljøet.  De iscenesatte rommene tilhører ikke noen spesiell tid eller noe spesielt hjem. Snarere forsøker hun å iscenesette en tilstand som kan finnes til alle tider, i alle rom, i alle hjem. Hun griper her noe av det vanskelige i å være menneske.